Det endrer igjen på perspektivet. Trolig er utsikten fra en jobb annerledes enn fra en rådmannstol i Lunner. Mens jeg tenker litt over det kjenner jeg på en stor takknemlighet over den reisen jeg har fått hatt i Lunner kommune. Litt om det kan du lese her.  Hva som skjer i Oslo, spennende ting for meg 🙂

Neste uke får jeg overlevert en analyse over folkehelsen i Lunner. Det blir spennende. Hva er bra og hva er utfordringer i Lunner? Analysen vil også peke på hvilke aldersgrupper, bosted og helseutfordringer som påvirker folkehelsen. Folkehelse er et omfattende begrep. Hva ville du pekt på om du skulle velge et tema, et område? Er det fravær av rus, at man trener, spiser sundt, slutter å røyke, god rehabilitering eller? Hvis jeg skulle velge i dag et tema har jeg en tanke om at det som vil bety mest for helse i form av hele livets kvalitet ville jeg pekt på frafall fra videregående skole. Konsekvensene av å ikke fullføre vgs. gjør det vanskeligere å tre inn i arbeidslivet slik det norske samfunnet fungerer i dag. Å ikke få mulighet til å realisere sitt potensiale uttrykt konkret gjennom jobb reduserer det jeg tror alle trenger, nemlig forventninger og anerkjennelse. Tema er omfattende, tiltakene trolig mange. Helt sikkert er det at det ikke er en utfordring som bare skjer i videregående skole. Det er også hos oss, i Lunner kommune, at vi kan redusere forfallet. Derfor tror jeg rektoren jeg møtte sist uke pekte på en viktig erkjennelse: «Folkehelse i skole er å tro på ungene». Tro som valg. Viktig og spennende. Som kan løfte og bære ungene frem og opp. Som kan gi opplevelse av mestring og dermed økt læring. Som kan bidra til at nysgjerrigheten i barn ikke svinner når man nærmer seg voksen-alder. Kan det være at det er den viktigste ferdigheten en skole kan ha og gi? «Tro på ungene». Og kanskje et viktig folkehelse-bidrag i forhold til å redusere frafallet i videregående skole.

Det er mange ubrukte timer, anledninger, møter som ligger klare. 2015 gav mye glede, inspirasjon og mestringsopplevelser. For kommunen var året preget av to valg, valg som ville bety noe for fremtiden. Kommunevalget kan jo beskrives som innbyggeres evaluering hvert fjerde år, dvs hvem innbyggerne vil at skal ha makten de neste fire årene med oppgave å forme fremtiden. Resultatet gav det kommunestyre vi har i dag. Anderledes enn andre år ble det også gjennomført en folkeavstemming. Valget kan ha betydning for mange år fremover: skal Lunner og Gran lage en ny kommune sammen, eller skal de bestå som egne kommuner? Svaret er kjent, Lunner skal bestå som egen kommune.

Hva da med 2016? Isteden for en ny kommune, skal vi nå fornye kommunen. Utfordringene som det ble pekt på i utredningene i forbindelse med kommunereformen har man grepet fatt i. Lunner kommune vil derfor bli en bedre kommune for innbyggerne sine i løpet av 2016 eller klare å gi samme kvalitet til en lavere kostnad. Og som vi sier i ledergruppa, det blir mye, det blir spennende, utfordrende og krevende, og 2016, det blir et godt år.

Høsten 2015 ble mer hektisk enn planlagt. Det krevde en prioritering. Å skrive her ble derfor satt på vent. Nå er det nye året i gang, nye muligheter. Jeg vil derfor forsøke å vende oftere tilbake her slik at den som finner det interresant kan få noen glimt av hvordan Lunner kommune ser ut fra en rådmannsstol.

Her forleden dag var jeg på tur med en av de tillitsvalgte i kommunen. Det hadde gått rykter om at Lunner får til et samarbeid mellom ansatte, politikere og ledere som er bra. Ryktet var formidlet av KS, interesseorganisasjonen for kommunene til en kommune langt borte. De var nysgjerrige på hva vi hadde gjort i praksis og hva som var effektene. I tillegg ville de utfordre oss på hvordan man kan forstå det med parter, dvs er det i Lunner flere enn partene arbeidsgiver og arbeidstaker.

Lunner har ikke et tre parts arbeid, men et partnerskapsarbeid. Dette arbeidet gir at vi finner, avklarer, deler og løser utfordringer sammen. Resultatet, effekten, er bedre drivkraft for gjennomføring, valgene er klokere og riktigere for oss, det etableres en bredere forankring og dermed forståelse for hva som gjøres og vi bruker mindre energi på konflikt og mer på å få til ønsket effekt av det vi velger. Det gir et bedre resultat, dokumentert gjennom casestudiet du kan se ved å klikke her

Partssamarbeidet i Lunner er et formelt samarbeid mellom tre likeverdige. Hovedoppmerksomheten har vært til Lea’n arbeidet vårt, kontiunerlig fornying av våre tjenester til menneksene som bruker de. Det skjer gjennom utvikling, omstilling, planarbeid og som styringsgruppe for kommunedelplan.

Arbeidet er langt fra nytt. Vi i Lunner har jobbet systematisk med dette siden 2003, formelt fra 2009. Samarbeidet utvikler seg stadig, finner nye former, bruker nye verktøy. Da er det trivelig å reise ut med klok og dyktig kollega, og fortelle om hvordan det virker hos oss. Det gjorde de inspirert til å starte med det samme.

For meg skal denne høsten handle mye om «nysgjerrighet«. Jeg skal stoppe opp, undres, stusse over, spent og med forventning. Det var derfor fint å se igjen diktet «Nysgjerrighet» av Frode Grytten som Hanne Kjensli startet med på sitt fordrag på samlingen «Den gode skoleeier» på Lunner ungdomsskole i kveld.

Det minner meg på at vi alle skal jakte på «sannheten», bedre praksis til innbyggernes beste, men passe oss for de som har funnet den. For de jakter ikke lengre…

Du finner diktet ved å klikke her

Da gav kommunestyret ditt deg en utfordring i går.

Kommunestyrene møttes og gjorde flere vedtak. Først vedtok de å anbefale at Gran og Lunner etablerer en ny kommune på Hadeland. Deretter vedtok de intensjonsavtalen. Den sier hva man har som forventninger til Hadeland kommune.

Utfordringen til deg som bor i Gran eller Lunner er å gi politikerne et råd den 14. september, kommunevalgdagen. Utredningene og vedtatt intensjonsavtale finner du på den felles informasjonssiden. Utredningene kan hjelpe det til å se fordeler og ulemper med en ny kommune og intensjonsavtalen forsøker å peke på ambisjonene til Hadeland kommune. Jeg anbefaler deg å lese begge deler. Og så gjør opp din mening som du lar komme tydelig til uttrykk gjennom din stemme, et ja eller et nei.

Mange har jobbet hardt og mye med å få frem utredningene og grunnlaget for intensjonsavtalen. Jeg deler den takken som kommunestyrene gav til disse. Har du spørsmål, ta gjerne kontakt, så kan jeg hjelpe deg med å komme i kontakt med de som kan svare best.

Husk at selv om du ikke er her på valgdagen, kan du også forhåndsstemme om folkeavstemmingen.

Rådet som gis gjennom folkeavstemmingen går så til nytt kommunestyre som møtes felles den 5. november for å fatte vedtak om Hadeland kommune skal etableres.

Kommunestyret gav deg en utfordring. Jeg anbefaler at du tar den!

Og hva kan vel være bedre å bruke noen timer i helgen til å ta seg en tur? Felleskap, sunt og begeistring er mulige bivirkninger.  Lunner og Gran har et variert og vakkert landskap med et mangfold av turer. Kulturminner dukker også opp.

Hvordan man gjør det?

Sammen med forskjellige folk i Gran og Lunner kommune har Vibeke i Regionrådet jobbet med å få frem et hjelpemiddel, en turapp. Den er gratis og laget både for android og iOS. Her finner du i dag mer en 50 turer og flere kommer til. Vibeke sier at appen både er tiltalende, funksjonell og lett i bruk. Slik opplevde jeg det også.

Du finner veiledning for å installere den her. God tur!

Sist helg leste jeg «Tida er inne for å tenke helt nytt» på side 2 i Aftenposten lørdag, hvor Are Kalvø presenterte en vakker ide. Jeg liker ideen og mener den er vakker.

Mai er en måned som minner meg om frihet, dens verdi og pris. Den kommer ikke til uten vilje og forsvar. Viljen skapes gjennom kunnskap og erfaring, samt tro. Troen gir kraft til forsvar. Dette forsvaret kreves både for andres og egen frihet. At Norge deltar i FN operasjoner opplever jeg som en naturlig konsekvens av vårt nasjonale ønske om frihet for oss selv og andre.

Demokrati er for meg organisering av frihet. Slik vil folkets vilje skje. Jevnlig er jeg heldig som får se dette utøvd i praksis. Folkestyre gir medborgere styringsrett på hvordan goder og byrder skal fordeles. Goder er bla. penger, utdanning, arbeidsplasser, ren natur og trygghet. Byrder kan være finansiering og ivaretakelse av godene, som skatter, verneplikt og fredning. Fordeling følger av at selv i et land som Norge er godene en knapphetsfaktor.

Selv om mye bestemmes av storting og regjering så er også mye overlatt til det lokale demokrati. Kommunestyret i Lunner har ansvaret for lokale veier, grunnskolen, barnehagen, byggesaker, eldreomsorg, forebygging, tilrettelagt omsorg og mye mere til. Representantene velges av og blant innbyggerne.

Igjen er det valg. Og igjen er det innbyggere som har sagt seg villig til å bruke av sin fritid til å fylle oppgaven som lokal valgt. Samtidig er det vår alles mulighet til å gi de folkevalgte en evaluering av tiden som er gått siden sist valg og et mandat for neste periode. Ved alles deltakelse gir resultatet et rettferdig uttrykk for folkets vilje.

Ikke bare er jeg stadig imponert over at innbyggere velger å være lokalpolitikere. De kunne fylt dager og kvelder med annet. Men demokratiet er avhengig de mange. Samtidig deler jeg Are Kalvøs beskrivelse av at folkestyre slik vi har det i Norge og i Lunner er vakkert, en god ide. Det kan helt sikkert bedres, men jeg er heldig som får jobbe i og nært lokalt folkestyre. Spør du meg, er det verdens beste ide.

Til slutt. Skulle du møte en lokal politiker, som du tar på fersken i å utøve demokratiet, gi en klem. Ikke nødvendigvis fordi du er enig med politikken, men som en gladtakk for demokratijobben.

For ti år siden startet ansatte i Lunner kommune et arbeid som fortsatt preger oss. Det er mitt syn at det har bidratt til at det er bedre å være i Lunner enn om dette ikke hadde skjedd.

Fra å være en organisasjon ved årtusenskiftet som var preget av medarbeidere som kjente seg «hjemme alene» ble man for ti år siden enige om å arbeide for at ingen skulle være hjemme alene lengre men ha forventninger til seg med tilhørende anerkjennelse. Alles adferd og veivalg skulle vurderes mot et verdisett man var blitt enige om. Vi har valgt å gi verdiene vår beskrivelse slik at vi har fått en egen, når og reell praksisforklaring.

Åpenhet –å være kvalifisert undrende fører til klokere valg og ny praksis, Støtte –å se og dyktiggjøre andre ved å være støttende, Dialog –å skape tygge samhandlingsarenaer hvor alle har rom for å by på seg selv og Lojalitet – dvs i gjensidig respekt å ville hverandre vel.

Ambisjonene for verdiene er at vi gjennom dem skal skape en opplevelse hos alle av C og bli Z. En forventning med to sider, du skal bli sett, men også se andre, du skal bli forventet og anerkjent men også forvente og anerkjenne andre. Spesielt har vi pekt på at dette skal være synlig mellom den enkelte medarbeider og nærmeste leder og kollegaer. Da blir alle ansatte berørt av dette. Tilsvarende vil det inspirere og legge til gode møter med innbyggere og brukere av kommunale tjenester slik at alle i Lunner kommune kan oppleve se og bli sett. Blant mange hjelpemidler har vi fått vår egen «5 om dagen». Kanskje er du en av de som er gode på å spise fem frukt/grønt om dagen. Vi i Lunner har utfordret hverandre på å gripe en selv, en kollega, en leder eller en politiker, på fersken i å gjøre noe bra, noe som positivt overrasker, noe som du forventet eller ønsket, som ble realisert. Det gjør noe med den som blir tatt og det gjør noe med den som tar. Og det har vist seg at det du har fokus på, det blir det mer av. Vi har erfaring med å ta noen i å gjøre noe galt, eller selv bli tatt. Energien er annerledes i vår form for fem om dagen. PS. Det er ikke farlig å prøve dette hjemme, på ektefelle eller barn, nabo, slektninger eller venner.

For å få dette til å fungere i en stor organisasjon som Lunner kommune, må vi lage verktøy og etablere arenaer for praktisering. Du kan lese mer om det ved å kikke på kommunens hjemmeside, klikk gjerne her. Det har bygget tillit over tid. Denne tilliten, som må bygges og vedlikeholdes hver dag, må bygges av begge «tillitsbrobyggerne». Mer om tema tillit neste uke.

I 2008 startet vi et arbeid i kommunen som hadde som mål å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter i 2010. Vi hadde i flere år utviklet et godt, krevende og kreativt samarbeid mellom tillitsvalgte og ledere i kommunen. For å finne frem til de beste løsninger for Balanse 2010 tok man disse erfaringene videre og etablerte et samarbeid mellom partnere. Disse partnerne er kjennetegnet av flere ting, det viktigste i denne sammenheng var at de alle hadde en sentral rolle i å skape tjenester for innbyggerne og hadde ulike perspektiver, ståsteder, for å nærme seg målet om en Balanse 2010. Samarbeidet ble bygd på andres erfaringer med 3-partsarbeid. For meg et litt uheldig begrep, da det kan oppleves at arbeidslivet har tre parter, mens det vitterlig kun er to. Isteden er det tre perspektiver som blandes med et omforent mål om å lage best mulig tjenester for de ressurser man har til rådighet. I dette har Lunner kommune tre partnere med samme mål, men ulikt perspektiv, metodevalg og prioriteringer.

Til grunn for arbeidet hadde vi tidligere slått fast at utvikling og organisering av Lunner skulle være Målstyrt, fordi vi har en hensikt, en visjon med det vi gjør, Balansert, fordi vi erkjenner og tar hensyn til kompleksiteten i det vi gjør og Undring, fordi vi erkjenner at vi kan lære av oss selv og andre (MBU).

Når vi i 2011 hadde redusert budsjettrammene, slik vi hadde i 2014 (Omstillingen Varig Balanse), ble det nødvendig å utruste organisasjonen for endring og læring. Lea’n ble derfor etablert som en del av det å være Lunner kommune. Lea’n, det å foredle det bestående, jakte på andres gode praksis og der hvor forandring ikke holder, være fornyende gjennom Innovasjon. For å utruste alle medarbeidere til denne forventningen om MBU og det å ville Lea’n gikk alle ansatte gjennom kompetanseløftet Medarbeiderskap. I dag er det kommunens introduksjonsprogram for nyansatte, fortsatt holdt av bla. kommunens ledelse.

I 2015 fikk Lunner kommune et spennende svar på om dette hadde vært lurt. Om det er «lønnsomt» å invitere til at de tre partnerne, politikere, tillitsvalgte og ledere, samarbeider. Selv har jeg hatt en klar formening om at det virker. Ulike priser til kommunen har indikert det. Gjennom å samarbeide som tre likeverdige partnere, ved å gjøre arenaene formelle og betydningsfulle, gi arenaen ansvar for viktig utviklingsarbeid som Lea’n blir beslutningene klokere og gjennomføringsevnen større. Derfor var det med spenning jeg ventet på rapporten fra De Facto om «Lønnsom medbestemmelse» i Lunner kommune. De hadde forsket på mulige effekter av 3 partneres samarbeid (formelt kalles det trepartssamarbeid, meg jeg opplever uttrykket misvisende, forvirrende). Svaret er entydig. Samarbeidet, slik de tre partnerne i Lunner gjør det, er lønnsomt.

Og det skal alle tre partnerne ha. Med takk. Og lykke til videre. For meg gir det en tro på at vi også fremover skal lage klokere løsninger enn alene.